Den tredje av sesongens kammerkonserter i Gamle Logen, Oslo-Filharmoniens aller første konsertarena.

Anton Bruckners (1824−1896) vei til suksess som komponist var lang og hadde mange motbakker. Først da han var i 60-årene ble verkene hans godt mottatt av et større publikum. Hans nærmeste venner og støttespillere hadde for lengst skjønt at Bruckner hadde noe helt spesielt å by på.

Strykekvintetten Adagio er hentet fra, ble bestilt av Josef Hellmesberger, Sr., konsertmester i Wien-filharmonien og direktør ved musikkonservatoriet i Wien. Kvintetten ble urfremført i 1885 og det siste tiåret av Bruckner liv var dette et av hans mest populære og mest spilte verk.

I vår tid er det Bruckners symfonier som er mest spilt, mye av symfonienes særpreg kan også oppleves i kammermusikken; lange melodilinjer, rike harmonier og langsom oppbygging mot kraftige klimaks. Satsen åpner med en helstøpt fiolinmelodi som senere "snus" til en melodi nummer to.

Pjotr Tsjajkovskij (1840−1893) var etablert som en suksessrik komponist av symfonier, ballett og opera da han begynte på sin strykesekstett i 1890. Han mottok bestillingen allerede i 1887, men han strevde uvanlig mye med å komme i gang.

I 1890 oppholdt han seg noen måneder i den italienske byen Firenze, og der fikk han tydeligvis fart på kreativiteten. I løpet av halvannen måned skrev han en stor del av operaen Spar Dame, og han kom endelig i gang med strykesekstetten.

Hjemme i Russland fullførte han operaen i løpet av noen uker. I et brev til en slektning beskrev han seg selv som "fryktelig, ubeskrivelig sliten", men var likevel fast bestemt på å gå rett i gang med sekstetten. Tre-fire uker senere var den ferdig.

Sekstetten begynner stormfullt, men det blir rikelig med lysere stemninger underveis. En av de mest minneverdige delene av sektetten ble skrevet i Firenze: duoen for fiolin og cello i Adagio-satsen. Det er trolig denne delen som har gitt verket sitt navn, Souvenir de Florence – Minne fra Firenze.